Forståelse

Livet. Ett ønske. Mange veger. Uforutsigbarhet.

"Om dere bare hadde vist."

"Ja, vi vet, men du vet ikke at vi vet. Du sier det er umulig at vi vet.

Vi lever alle sammen. Vi forstår.

Den korrekte følelsen er bare din, men vi forstår deler av den.

Du er ikke alene, men vi vet det føles slik.

Jeg er også alene, men det føles ikke slik for deg. Du ser meg ikke slik."

Vi lærer så lenge vi lever. Vi lever så lenge vi lærer, JA, da føler vi det.

Det er alltid mange knapper å trykke på. Vi må bare droppe å lukke øynene for dem.

Thoughts

Dette livet, det inneholder så mange tanker. Bare i mitt hode er det tusenvis.

Tanker som ødelegger, tanker som styrker.

Det er ikke alltid tankene er korrekte heller. Disse er verst, men også de mest fantastiske!

Tanker er spennende.

Tanker er utfordrende.

Tanker er fine.

Tanker er egoistiske.

Tanker er kjærlighet.

Hva om alle tanker er kjærlighet på en forvridd måte?

Tanker er livet.

Tanker preger alt!

Kunnskap og etterpåklokskap

"Men etter hvert som vi lærer mer og mer på et område, øker den bevisste kompetansen. Vi innser at vi har lært noe. Likevel undervurderer vi nesten alltid hva vi har lært. Kunnskapen vår er såkalt rekonstruktiv. Den forandrer seg hele tiden, etterhvert som vi lærer. Den kan sammenlignes med et vannglass. Når det vi kan på ett tidspunkt (det halvfullle glasset) blandes med det vi lærer (nytt vann som fylles i glasset), legger den nye kompetansen seg ikke som et tydelig, nytt lag oppå den gamle kompetansen. I stedet er det som når vi fyller på vann i glasset fra en kran. Det nye vannet blander seg med det gamle. Da vet vi ikke lenger helt hva vi visste fra før, og hva vi fylte på. Alt virker logisk i lys av det vi vet nå. Og da er det lett å tenke at vi egentlig kunne det meste fra før. Akkurat den samme mekanismen forklarer såkalt etterpåklokskap."

Linda

Å havne i veien ved siden av

Innimellom blir jeg reddet. Det er jeg takknemlig for.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg merker av og til at det er lett å havne på en sidevei i livet. Det kan være så mangt; en holdning, et mønster du eller andre har skapt inn i livet ditt, en dårlig start på noe nytt, en tanke fra fortiden som stadig kommer tilbake.

Det kan være vanskelig å se det, men jeg tror man kan føle det!

Jeg tror vi er avhengige av hverandre. Vi greier ikke dette livet uten støtte og veiledning.

Det er ikke alltid vi ser muligheten til å bli reddet fra sideveien, men den er der, tror jeg.

Mamma ringte meg i går, det reddet meg. Det er jeg takknemlig for!

På godt og vondt

Samvittighet.

Da jeg var liten, fortalte jeg min mor en gang at jeg ikke hadde det.

Nå merker jeg at jeg har en hel del samvittighet.

Det er kanskje unødvendig til tider.

Noen ganger er jeg glad for at jeg har det.

Samvittighet tror jeg er en bra ting.

Den blir bare brukt feil, til tider, på godt å vondt.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal benytte den best mulig.

Den funker ikke slik jeg ønsker.

Men takk og lov for at samvittigheten finnes.

Verden er bedre med den, enn uten!

Potensiale

Jeg blir trist av at vi ikke ser potensialet i livet, ja du og jeg. Det er også trist at når vi ser potensialet, så griper vi ikke muligheten. Jeg tror livet kan være så ufattelig mye mer interessant om vi ser mulighetene. Akkurat det føler jeg i denne stund er en liten hjertedrøm.

Jeg ser jo mulighetene innimellom, og det gjør jeg nå. Hvorfor ser det ut til at jeg atter en gang kommer til å droppe dem? Er du enig med meg hvis jeg sier at det handler om frykt, og at det kan føles som et tiltak?