"I mitt møte med andre mennesker har jeg hatt en enkel filosofi. Hvert menneske, uten unntak, har sin egen livshistorie. Den kommer bare i ett eksemplar, uten nye opplag. Det er spennende å lese bøker, men det kan være minst like interessant å lese mennesker. Derfor er jeg ikke redd for å bli sittende sammen med mennesker jeg ikke kjenner. Selv om vi ikke nødvendigvis har felles interesser, er alle mennesker eksperter på sitt eget liv. Hvis jeg bare er tilstrekkelig interessert, vil de fleste kunne snakke om seg selv i time etter time. Jeg er nysgjerrig på mennesker."
- Egil Svartdahl
tirsdag 30. juli 2013
søndag 28. juli 2013
Hvis jeg skulle velge
Hvis jeg skulle ha valgt, hadde jeg bodd et steinkast unna vennene mine. Vi skulle ha bodd i enden av en veg, rundt en rundkjøring. Jeg skulle stekt vafler titt og ofte, og mine venners barn ville løpt om kapp for å få komme først frem til vaflene. Like etter, ville mine venner kommet gående. Noen hånd i hånd med en av det motsatte kjønn. Det skulle vært nok vafler til alle, og så skulle vi spist masse is til vi ikke orket mer. Sammen brukte vi tiden på å smile og le. Og uansett hva vi måtte møte i det fremtiden forvandlet seg til nåtid, skulle vi vite at vi alltid hadde hverandre. Det skulle styrke oss, og gjøre livet til en litt tryggere plass å være.
onsdag 24. juli 2013
Det er sommer
Kul i panna, trøtt i trynet, sol, pollen! Og så, et lite gjesp..
Har ikke noe å fortelle, joda, men kommer ikke på no. Okei, hjernen min kom på noe. Nå skal du få høre setningen jeg drømte. Det føles ut som det siste jeg drømte, før blæren tvingte meg opp, og sola sa god morgen.. "Hvorfor setter du deg i stolen, eller på krakken når du helst vil sitte i sofaen?".
Tenk det du tenker.
Jeg har fått bekreftet at jeg får stipend. Det er gøy, for da blir ikke alt dobbelt så dyrt. Jeg har en kompis som også skal til Sogndal. Det er superdigg. Jeg har kjøpt meg fiskestang, og første gang jeg brukte den, og den eneste gangen hittil, så satt jeg kroken fast i bunn, ikke med vilje altså. Det var trist. Jeg skal, fordi det er planlagt, dra å møte noen venner i byen i dag. Det gleder jeg meg til. Jeg skal ut og jogge snart. Det håper jeg det blir noe av. Jeg skriver setninger som starter med "jeg" og "det" annenhver gang. Det føles.. vet ikke.
Elsk deg selv!
Har ikke noe å fortelle, joda, men kommer ikke på no. Okei, hjernen min kom på noe. Nå skal du få høre setningen jeg drømte. Det føles ut som det siste jeg drømte, før blæren tvingte meg opp, og sola sa god morgen.. "Hvorfor setter du deg i stolen, eller på krakken når du helst vil sitte i sofaen?".
Tenk det du tenker.
Jeg har fått bekreftet at jeg får stipend. Det er gøy, for da blir ikke alt dobbelt så dyrt. Jeg har en kompis som også skal til Sogndal. Det er superdigg. Jeg har kjøpt meg fiskestang, og første gang jeg brukte den, og den eneste gangen hittil, så satt jeg kroken fast i bunn, ikke med vilje altså. Det var trist. Jeg skal, fordi det er planlagt, dra å møte noen venner i byen i dag. Det gleder jeg meg til. Jeg skal ut og jogge snart. Det håper jeg det blir noe av. Jeg skriver setninger som starter med "jeg" og "det" annenhver gang. Det føles.. vet ikke.
Elsk deg selv!
lørdag 20. juli 2013
Tyggis, det har jeg hatt mye av i det siste
Nå har jeg lyst til å skrive, så da gjør jeg det.
Faktisk, det er sykt rart at ikke hvert innlegg blir likt, eller nei, det er faktisk ikke rart i det heletatt. Det hadde vært veldig trist i grunn, om hvert innlegg ble likt, selv om at jeg ikke hadde kopierte teksten fra forrige innlegg. Takk for at hvert innlegg er annerledes, for da kan jeg være sikker på at livet går videre, at ting skjer og hjernen min ikke har hengt seg opp.
Jeg bare "åh, nå sa jeg det igjen!!". Jeg synes det er teit at jeg bruker ordet sykt til å forsterke et annet ord. Det er et negativt ladet ord. For det å være syk er jo noe som ikke er bra. Forkjølelse er kjipt, influensa, lungebetennelse og andre sykdommer er jo ikke noe å glede seg over i utgangspunktet. Selvsagt kan det komme mye positivt ut av det å være syk, ligge på sykehuset ol. Du får besøk, gjerne en liten gave, møte nye mennesker, får virkelig tid til å slappe av, osv. Jeg tar meg selv i å bruke det ordet utenom når jeg snakker om sykdom, og av en eller annen grunn synes jeg det er teit. Eller ikke teit, bare unødvendig å bruke. Samtidig tenker jeg ikke noe særlig over om andre bruker det, bare litt, men dette kan jo forandres. Heldigvis er det bra vi kan kommunisere og uttrykke meningene våre til hverandre. For da kan jeg si hva jeg mener, og du, tenke gjennom det, hvis du vil.
Det er lett å tenke at man bare har ansvar for seg selv, men vi påvirker hverandre gjennom så mye av det vi gjør. Så egentlig kan jeg ikke fatte å begripe at vi ikke har ansvar for andres liv også! Til syvende og sist er det bare en person man kan forandre, og det er seg selv. Forandring kan være bra, men ikke alltid. Man kan jo forandre seg til noe litt mer negativt også. Det trenger nødvendigvis ikke å handle om hele personligheten, men bare en liten del av den. Det kan være nok til å påvirke en person rundt deg, fordi du viste den siden av deg, akkurat der og da.
Jeg bare digger Jesus og hvordan han forandrer. Jeg er SÅ takknemlig for at han forandrer! SÅ takknemlig for det han har gjort for meg, og andre! Det er veldig rart å tenke på, men samtidig sååå fint. Jeg kan si og tro på det jeg sier, når jeg her skriver og ellers sier at jeg hadde vært en annen, hvis det ikke var for Jesus. Hvordan kan jeg si det sikkert? Jeg hadde nok fortsatt hatt de samme egenskapene, men jeg tror aldri at jeg hadde kommet til å funnet meg selv, og sett meg selv på denne måten, om det ikke var for han. Og bare det forandrer mye! Hele tenkemåten jeg har inni hodet mitt (eller hvor tankene befinner seg), er preget av Jesus. Og det Han har fortalt meg gjennom andre mennesker, bibelen, drømmer, naturen, dyr (her, dyr altså, har han ikke sagt så mye enda, som jeg kommer på, men jeg har troen på at han har mye å si gjennom dem også), internett, mat, filmer, brev, bøker, bilder, osv har også skapt forandring. JA, virkelig, Han forandrer!
Faktisk, det er sykt rart at ikke hvert innlegg blir likt, eller nei, det er faktisk ikke rart i det heletatt. Det hadde vært veldig trist i grunn, om hvert innlegg ble likt, selv om at jeg ikke hadde kopierte teksten fra forrige innlegg. Takk for at hvert innlegg er annerledes, for da kan jeg være sikker på at livet går videre, at ting skjer og hjernen min ikke har hengt seg opp.
Jeg bare "åh, nå sa jeg det igjen!!". Jeg synes det er teit at jeg bruker ordet sykt til å forsterke et annet ord. Det er et negativt ladet ord. For det å være syk er jo noe som ikke er bra. Forkjølelse er kjipt, influensa, lungebetennelse og andre sykdommer er jo ikke noe å glede seg over i utgangspunktet. Selvsagt kan det komme mye positivt ut av det å være syk, ligge på sykehuset ol. Du får besøk, gjerne en liten gave, møte nye mennesker, får virkelig tid til å slappe av, osv. Jeg tar meg selv i å bruke det ordet utenom når jeg snakker om sykdom, og av en eller annen grunn synes jeg det er teit. Eller ikke teit, bare unødvendig å bruke. Samtidig tenker jeg ikke noe særlig over om andre bruker det, bare litt, men dette kan jo forandres. Heldigvis er det bra vi kan kommunisere og uttrykke meningene våre til hverandre. For da kan jeg si hva jeg mener, og du, tenke gjennom det, hvis du vil.
Det er lett å tenke at man bare har ansvar for seg selv, men vi påvirker hverandre gjennom så mye av det vi gjør. Så egentlig kan jeg ikke fatte å begripe at vi ikke har ansvar for andres liv også! Til syvende og sist er det bare en person man kan forandre, og det er seg selv. Forandring kan være bra, men ikke alltid. Man kan jo forandre seg til noe litt mer negativt også. Det trenger nødvendigvis ikke å handle om hele personligheten, men bare en liten del av den. Det kan være nok til å påvirke en person rundt deg, fordi du viste den siden av deg, akkurat der og da.
Jeg bare digger Jesus og hvordan han forandrer. Jeg er SÅ takknemlig for at han forandrer! SÅ takknemlig for det han har gjort for meg, og andre! Det er veldig rart å tenke på, men samtidig sååå fint. Jeg kan si og tro på det jeg sier, når jeg her skriver og ellers sier at jeg hadde vært en annen, hvis det ikke var for Jesus. Hvordan kan jeg si det sikkert? Jeg hadde nok fortsatt hatt de samme egenskapene, men jeg tror aldri at jeg hadde kommet til å funnet meg selv, og sett meg selv på denne måten, om det ikke var for han. Og bare det forandrer mye! Hele tenkemåten jeg har inni hodet mitt (eller hvor tankene befinner seg), er preget av Jesus. Og det Han har fortalt meg gjennom andre mennesker, bibelen, drømmer, naturen, dyr (her, dyr altså, har han ikke sagt så mye enda, som jeg kommer på, men jeg har troen på at han har mye å si gjennom dem også), internett, mat, filmer, brev, bøker, bilder, osv har også skapt forandring. JA, virkelig, Han forandrer!
fredag 19. juli 2013
Sent ass
Nå har jeg nettopp avsluttet min ferie nr to i sommer. Første turen var jeg vekke i en uke i Drammen og Porsgrunn, på reunion. Nå har jeg vært vekke i to og en halv uke, og synes vel egentlig at det er greit å være hjemme igjen. Turen var kjempe kjekk, but nothing is like home.
Først var jeg i Bergen, og så dro jeg til Sandane på hyttetur med noen venner. I Bergen, og spesielt den første uken skjedde det mye. Hadde èn dag der jeg kunne slappe av. Jeg møtte venner, shoppet, besøkte familie, farget og klippet håret, var i bryllup og var med enda flere venner dagen etter bryllupet. Så var det duket for en ny uke, der jeg hadde hele huset for meg selv. Mormor og Morfar dro nemlig til Kroatia. Da hadde jeg plutselig ansvar for tre dyr også, en hund, katt og en undulat. Og jeg som aldri har hatt ansvar for noe som helst dyr, så å si. Det var veldig kjekt, og alt gikk fint. Problemet er at jeg er allergisk da, og jeg som baaare måtte klappe de, men jeg er glad for det i ettertid, for nå har jeg ikke de allergiske reaksjonene lenger :P
Joda, jeg hadde tenkt å skrive masse ellerno, litt mer om min tid i Bergen og at jeg var på hyttetur utenfor Sandane og sånn, at jeg skøyt med luftgevær for første gang osv, men så ble jeg litt opptatt med å prate med folk, så da dabbet skrivingen av. Så da sitter jeg her da, en ensom ung kvinne med ett stort problem fremfor seg, jeg har ikke sengetøy på sengen, og jeg er trøtt. Dataen står fortsatt på. Håper jeg greier å skru den av når jeg har postet dette innlegget. Som alt annet, tiden får vise, men det handler om selvbeherskelse også, kanskje litt!
Vi mennesker er fascinerende, og jeg er glad for at jeg skal lære mer om oss fra og med midten av august. Jeg kom nemlig inn på Høyskolen i Sogndal og skal studere Ungdomssosilogi. MEN i forhold til dette har det dukket opp en litt mindre god tanke, bortsett fra det med ny plass, nye folk osv, for det kan hende at jeg ikke får stipend, og da blir jo alt dobbelt så dyrt, men her for også tiden vise. Jeg skal be en bønn!
Kjærleiken er sterk!
Først var jeg i Bergen, og så dro jeg til Sandane på hyttetur med noen venner. I Bergen, og spesielt den første uken skjedde det mye. Hadde èn dag der jeg kunne slappe av. Jeg møtte venner, shoppet, besøkte familie, farget og klippet håret, var i bryllup og var med enda flere venner dagen etter bryllupet. Så var det duket for en ny uke, der jeg hadde hele huset for meg selv. Mormor og Morfar dro nemlig til Kroatia. Da hadde jeg plutselig ansvar for tre dyr også, en hund, katt og en undulat. Og jeg som aldri har hatt ansvar for noe som helst dyr, så å si. Det var veldig kjekt, og alt gikk fint. Problemet er at jeg er allergisk da, og jeg som baaare måtte klappe de, men jeg er glad for det i ettertid, for nå har jeg ikke de allergiske reaksjonene lenger :P
Joda, jeg hadde tenkt å skrive masse ellerno, litt mer om min tid i Bergen og at jeg var på hyttetur utenfor Sandane og sånn, at jeg skøyt med luftgevær for første gang osv, men så ble jeg litt opptatt med å prate med folk, så da dabbet skrivingen av. Så da sitter jeg her da, en ensom ung kvinne med ett stort problem fremfor seg, jeg har ikke sengetøy på sengen, og jeg er trøtt. Dataen står fortsatt på. Håper jeg greier å skru den av når jeg har postet dette innlegget. Som alt annet, tiden får vise, men det handler om selvbeherskelse også, kanskje litt!
Vi mennesker er fascinerende, og jeg er glad for at jeg skal lære mer om oss fra og med midten av august. Jeg kom nemlig inn på Høyskolen i Sogndal og skal studere Ungdomssosilogi. MEN i forhold til dette har det dukket opp en litt mindre god tanke, bortsett fra det med ny plass, nye folk osv, for det kan hende at jeg ikke får stipend, og da blir jo alt dobbelt så dyrt, men her for også tiden vise. Jeg skal be en bønn!
Kjærleiken er sterk!
Abonner på:
Innlegg (Atom)