Han kan gripa inn

Du har en far i himmelen som kan gripe inn i naturen, inn i historien og inn i det enkeltes menneskes liv! Det er ganske vanskelig å fatte, butbut, jeg lever i troen, og det er godt!

Have en god natt people

Hvis en hund..

..var læreren din, ville du kanskje lært deg disse tingene:

Når noen du elsker kommer hjem, løp alltid og møt dem.

La alltid følelsen av frisk luft og vind mot ansiktet være grunn nok til ekstatisk lykke.

Ikke bit hvis det holder å knurre.

La andre få vite det hvis de trenger inn på ditt område.

Løp, hopp og lek en stund hver dag.

Ta en høneblund nå og da, og strekk alltid på deg før du står opp.

Nyt den oppmerksomheten du får, og ikke vær redd for andre menneskers berøring.

Hvis det er varmt ute, ta en pause innimellom og legg deg på ryggen i gresset.

Når du er glad, dans rundt og rist på hele kroppen.

Uansett hvor ofte du får kjeft – ikke bli furten. Løp tilbake med en gang og bli venner igjen i stedet.

Nyt den enkle gleden det er å gå tur.

Vær lojal.

Lat aldri som du er noe du ikke er.

Hvis det du vil ha ligger nedgravd, grav til du finner det.

Når noen har en dårlig dag – vær stille, sett deg i nærheten og tilby trøst gjennom bare å være der.

Fytti katta!

Den ekleste tingen skjedde meg i dag, for knapt en time siden. Jeg hadde fått et oppdrag fra min reisende far, da jeg fulgte han til bussen i går, og det oppdraget begynte jeg på i dag. Det var så enkelt som å rake løv og slenge bladene oppi en gigantisk pose. Jeg hadde kommet ca halvveis da det skjedde. Nedi det ene hjørnet av plenen følte jeg at noe guffent hadde hengt seg fast på fingrene mine. "ÅNEI, en snegl" tenkte jeg, men nei, noe mye verre. Kattedrit. Lukten befant seg fortsatt i den stinkende massen. Fytti katta. Blæh. Ikke nok med det, jeg greide å ta på den en gang til. Den var jo godt gjemt i den store haugen av blader. Litt senere skjedde det jeg først egentlig hadde drømt om skulle skje, istedenfor det med dritten. Jeg tok på en sneil, med et uhell altså. Det var sykt ekkelt, men ikke noe i forhold til det som skjedde nedi hjørnet av plenen. Så nå har jeg vasket meg tusen og fem ganger. Tatt på antibac og sprayet på meg parfyme, fingrene ihvertfall.. Ett råd til alle som ikke elsker å få dritt på fingrene, bruk hansker.

Jeg vil ikke kalle det å rake løv for drittarbeid, ihvertfall ikke når solen skinner og det er varmt i luften (10 grader), men når noe slikt skjer, da kommer løvraking noen hakk nærmere drittarbeid. Men altså, jeg vet at jeg ikke burde klage, eller jeg vet ikke om jeg klager egentlig, hmm. Uansett, jeg følte bare for å dele denne hendelsen. Kanskje det kan være til glede for noen der ute, fordi de får en tanke som "Heldigvis var det ikke meg!".

Nå tar jeg meg ett glass vann.

Call me

Tanken om Maries utseende

Jeg har en tanke om meg selv, vil du høre den? Det vil du sikkert, så her kommer min tanke om meg. Jeg tror jeg har et ganske normalt fjes. På en måte. Fordi. Jeg får ofte (alt for ofte ihvertfall, en gang hadde vært normalt tror jeg, gjennom et helt liv ca) kommentarer som: "Har du en søster som heter?" "Hvor kommer du fra? Du ligner sånn skikkelig på en jeg kjenner" "Neimen, hei du! Er du her!" og jeg aner ikke hvem det er. "Er du i slekt med.. okei, dere er bare så like" osv. Hvis ikke jeg har et normalt fjes, så tror jeg at jeg har mange tvillinger ute i denne verden, eneggede tvillinger, ihvertfall i Norge.

Nå er jeg sliten, det er en korrekt beskrivelse av min situasjon. Ehm, jeg stod opp tidlig, og kjørte bil alt for lenge, med en kjørelærer og en annen kiiz. Glattkjøring!

Ciao

Help me

Jeg blir sur, fordi jeg ikke har noen interesser. Joda, men nei. For jeg må jo gjøre noe med dette livet liksom. Utdannelse er noe møkk. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Finner ikke ut av hva jeg vil. Interessen min er å leve, men det å leve er jo ganske vidt. For å leve innebærer jo en del ting. Dette systemet passer ikke for meg, utdanningssystemet altså. Det er det jeg føler nå.

Jeg hadde slått meg litt til ro i noen dager (FOR EN MÅNDE SIDEN) først med interkulturell kommunikasjon (på mf) for så å gå på fengselsskolen. Så ble jeg usikker.

Jeg hadde en eller annen slags pålagt samtale med sjefen her om dagen, og når den var ferdig spurte hun om hva jeg vil videre. Hun tipset meg om vernepleien. Jeg synes det hørtes bra ut, og slo meg litt til ro, men så følte jeg, "eh, nei, tror ikke det". Nettopp nå, i denne daffe stund, fikk jeg øynene opp for mf igjen (det teologiske menighetsfakultet). Så jeg håper på at jeg tar meg selv i nakken og leser på nettsiden deres. Jeg skal ha en katalog her en plass også.

Jeg, jeg, jeg. Teit å være så opphengt i meg da, men, men, men, egoistiske svin, finn deg en studieretning som er bra du, altså, en du vil trives i.

Definisjon, lykke, motgang, duger jeg?

Hvordan vil du definere livet? Akkurat nå greier jeg ikke presse sammen noen ord, til ett par setninger, som kan gi en definisjon utifra mitt ståsted, men jeg tror jeg skal få det til. Ikke nå, pga trøtthet, men "i morgen". Ett ord dukker opp i hodet mitt ihvertfall, glede. Jeg tror min definisjon inneholder det ordet. Om ikke akkurat det ordet, så en annen form av det.

Hva kan du gjøre for å bli lykkelig? Går det an å bli lykkelig? Jeg tror at lykken finnes, men at lykken vil eksistere i hvert sekund fra du har funnet den, tror jeg ikke er et faktum. For å finne lykke, så er det viktigste man kan gjøre å lete i seg selv, tror jeg. Å bli kjent med seg selv tror jeg spiller en stor rolle i jakten på lykke. Det vi er, mennesket, har så lett å finne lykke i de store tingene. Selvsagt kan lykken oppstå i store og fantastiske situasjoner, men det å gjøre sine gleder små, tror jeg kan berike livet enda mer. Så har det seg slik at vi er så opptatt av å være lykkelig. Kanskje like mye på utsiden som på innsiden, til tider, men når vi alle får tenkt oss om er det den indre lykke som gjelder. Vi er ikke på jakt etter noe som er umulig å finne, men kanskje når man ikke er så opphengt i å finne den, så kommer det. Jeg vet ikke, jeg har bare erfart at det finnes, og jeg ønsker inderlig at du skal finne den, ihvertfall å ha en opplevelse av sann lykke innimellom.

Hvem har rett til å si at du ikke duger? Ingen har rett til det. Jeg tror de som trykker andre ned, virkelig må lære seg å se skjønnheten i andre. Vi har jo alle dårlige sider. Det er dumt at de negative sidene skal få prege andre så mye. For det skjer jo titt og ofte, tross hvilken negativ side et menneske har. Det å slenge dritt til andre, og si at de ikke duger, tror jeg bare er en direkte måte å vise sin negativ side til andre, og kanskje sette ord på en annens dårlige valg, eller oppførsel. Jeg tror vi alle har godt av å høre om våre feil. For med bevissthet, er det mulig å gjøre noe med det. Ingen liker jo de negative sidene med seg selv vell? Så det å høre fra andre hva du er flink til, som du ikke burde være flink til, tror jeg er bra. Samtidig må de positive sidene trekkes frem, for det er lett å trykke ett menneske ned i støvet ved konstruktiv kritikk, om man glemmer å kommentere de flotte egenskapene.

Det er sånn, ja, skikkelig slitsomt å skrive når man er trøtt, men jeg følte bare for å skrive i kveld. Og nå har jeg jo fått gjort det. Håper bare du ikke synes det er helt feil det jeg mener, for jeg liker jo at andre er enige. For dette er jo noe jeg tror på. Helt til slutt vil jeg omformulere noe jeg leste her en dag. Versegoood: "Motgangen hvert enkelt menneske opplever, tror jeg oppleves like stor og dominerende for hver enkelt, så lenge det oppleves som motgang." Dette er noe jeg har gått å grublet på siden jeg leste det, mer har jeg ikke å si om den saken.

Håper din måte å leve på er sunn for deg, fysisk og psykisk. Det hadde vært fint det!

Jason Castro - Only A Mountain

 

Jeg synes dette er en kul dag, nemlig fordi det er den 10.11.12, sånn btw liksom.

Superflottings

Jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. Det er litt kjedelig for deg kanskje, at jeg ramser opp hva jeg gjorde i dag, men jeg kan jo fortelle litt da. Jeg møtte Marianne i byen i dag. Det var sånn skikkelig flott liksom. Vi spiste på peppes. Marianne ble litt i sjokk da hun trodde noen rumenere ville ha henne med på et utested. Det var jo ikke så rart at hun trodde det da, med det blikket han ene sendte henne. Om det så var det de hadde i bakhodet da de spurte oss om hvor de kunne henge for kvelden, så ble det ikke til at vi hang med de. Uansett, det var det minst flotte med hele dagen, at de begynte å snakke til oss, men det var morsomt da. Jeg digget å snakke med Marianne, vi møtes ikke så ofte, men i dag hadde vi tid. Marienne er så fornuftig og søt. Jeg tror aldri jeg har møtt en snillere person egentlig. Jeg kjenner mange snille mennesker, men hun her er liksom på øverste hylle.

Vi trasket bortover storgata, for vi skulle leie film. Så kjørte vi hjem til meg. Men før det, det holdt jeg på å glemme. Jeg fikk gå der de med passord og nøkkelkort bare får gå. Marianne har det skjønner du. Det var kult. Hun hadde nemlig luksusparkeringsplass for sin lille, søte bil.

Jeg har hatt en superflott dag. Så det at vi har greid å holde kontakten i fire år, med avstand, Marianne og jeg, er jeg temmelig glad for. Vi snakket om at vi hadde kjent hverandre i fire år, men jeg tror jammen meg det er fem år. Det er jeg ganske sikker på.

Nå har jeg fri til søndag. Og det synes jeg er fint. For da kan jeg få en ny kraft i mitt indre, og så kan jeg skrive brev til Hilde. Jaa, jeg fikk brev av Hilde i dag. HUN ER FLOTT HUN! Det var også med på å gjøre dagen min superflott. Jeg er heldig jeg, som kjenner slike flott personligheter. Det er noe å glede seg over. Hvis du leser dette Hilde, så tusen takk, du gjør meg glad.

Nå blir det slik soving på meg snart.

Ciao

Care

Av og til møter man mennesker som er fylt av en glede man ikke har sett maken til. Det kan være vanskelig å forstå at det mennesket faktisk er så lykkelig som det utstråler.

Selv har jeg flere ganger hørt om mennesker som har tatt sitt eget liv. Ingen fatter det, for hun var jo den gladeste personen de visste om.

Å vite om det gladeste mennesket du vet om, virkelig er så glad fordi han faktisk er lykkelig, eller skjuler noe han ikke tør å fortelle, kan være vanskelig å forstå.

Det er viktig at vi stiller opp for hverandre, som mennesker og ikke som den helten man prøver å fremstå som. Det er ikke lett å være det mennesket, men vi er alle mennesker. Ikke noe mer, heller intet mindre.

Hvert enkelt menneske er en skatt. Hvis noen ikke vet det, sørg for at du forteller det. Sørg for at det gladeste mennesket du vet om utstråler sann glede.

Vi har alle et ansvar, et ansvar som ikke alltid er like lett.

Verdi

Er jeg verdt noe?

Om du er verdifull ja, gjett om! Jeg synes det.

MEN, du har jo ikke møtt meg engang?

Jeg ser verdien i deg likevel. Din skjønnhet.

Hvordan?

Det er en følelse.

Vil du ha en beskrivelse av følelsen sier du?

La meg tenke..

Ditt indre, deg. Drømmene dine forteller meg at du er vakker. Verdien din er din skjønnhet, dine talenter.

Når du ikke har møtt meg, hvordan kan du vite at drømmene mine er vakre?

Du har rett, men jeg merker duften av hvordan menneskets drøm virker.

Hvordan?

Det sa jeg jo, det er en følelse.

For alle har en drøm, selv om at man kanskje ikke er klar over hva den er engang.

Days lost, but the images remain