Aksept

Søren altså, med det sukkerbehovet.. men jeg får bare akseptere virkeligheten. Jeg er uansett ikke sterk nok til å stå imot når behovet inntreffer.

Noen ting er sykt vanskelig å akseptere, for eksempel at det er så mye vi/jeg ikke finner ut av. Ja du vet, med tanke på usynlige ting, som for eksempel følelser og tanker. Jeg har jo større tanker enn som så, men nå vet du kanskje litt hva det går i. Ikke det at jeg har større tanker en deg eller noe, men mer omfattende saker, som ja, ting vi ikke vet. For det hele skal bli et ferdigpuslet puslespill, men motivet, fargene, plasseringene, figurene, stilen, vindretningen (hvis det er en vindretning i det heletatt) og slikt, er ikke helt oppfunnet eller tenkt igjennom, så hver detalj må bli malt i mange små biter, som tar tiiid, masse tid, for så å bli satt sammen. Følelser er jo også svært omfattende til tider.

Jeg er bedt i bryllup til sommeren. Det blir stas. Jeg skal servere også, sånn btw. Det vil si, at jeg er bedt til kaffen, men til middagen skal jeg servere. Det er bare ett lite problem som må fikses opp i. Det er egentlig ikke et problem, for jeg tror det skal gå veldig fint å fikse opp i det. Eller jo, det er et problem som ikke er blitt løst enda, men jeg har en plan. Altså, nå skal du høre. Jeg jobber jo i en kirke, og der skal det være bryllup akkurat samme dag som når jeg er bedt i bryllupet til min venninne. Det er jo fint at begge bryllupene foregår i Norge, men det er 11 timers kjøretur mellom kirkenes plassering. Altså, to bryllup, på to vidt forskjellige plasser. Som jeg sa, jeg har en plan. For i min venninnes bryllup i Bergen, skal jeg jo.

I natt, skal en varmepose benyttes.

From universe to universe

"From universe to universe
I jump alone
Just to find out that
I am still a child"

- Akiane

Jeg fant, jeg fant, en ny versjon av "Somebody That I Used To Know". Den er rett og slett fenomenal!

Nå sitter jeg her, hvor ellers? Har drukket opp innholdet i koppen, som denne gang var kakao med marshmallows. Det var egentlig bare en helt ok kakao. Før jul kjøpte jeg nemlig en pakke med forskjellige kakaosmaker, og i dag valgte jeg å smake på en jeg ikke hadde smakt før. Der har du begrunnelsen. Jeg hadde et sukkerbehov, og når et behov blir tilfredsstilt så slutter behovet å eksistere, ihvertfall for en stund. Så dermed, thja, så får jeg finne på noe annet. Se "Halvbroren", episode 3 for eksempel.

Have a wonderful night, beautiful people!

Hvordan bli lykkelig?

Hvem lengter vell ikke etter å bli lykkelig?

Hva er lykke?

Hva vil det si å være lykkelig?

Hvem kan være lykkelig?

Hvordan bli lykkelig?

Jeg lengter etter å bli lykkelig. Gjør du? Slik jeg har oppfattet det, så er det noe hvert enkelt menneske trakter etter. Enten de bevisst går inn for å bli lykkelig, eller søker den uten å være fullstendig klar over det. Alle vil jo ha det bra. Det føler jeg kan beskrives som sannhet.

Hva er lykke egentlig? Jeg tror det er noe grunnleggende. Noe som man har inni seg en plass, en visshet. Jeg sier ikke at når man har funnet lykken, så kan man aldri oppleve ting i den negative skalaen. Jeg er ganske sikker på, at så lenge vi lever her, kan man aldri bli 100% lykkelig for alltid, men å ha følelsen av sann lykke innimellom, og gjerne litt oftere, tror jeg på.

Det er så mye vi ikke forstår. Hvordan alt henger sammen. Jeg tror det er lett å finne en veg å gå, og tro at det er den beste for seg. Man søker feil, og det har jeg full forståelse for, fordi jeg er slik selv. Det er en av grunnene til at jeg føler at Gud eksisterer. Fordi han er sannhetens veg, og gjør meg lykkelig. Alle lengter etter lykke, og Gud gir meg det. Samtidig kommer tvilen snikende inn nå mens jeg skriver, som så ofte ellers også. For jeg skriver jo selv at vi mennesker ofte velger feil veg å gå, så hvordan kan jeg da stole på at Guds veg er den rette? Her velger jeg å svare, at det jeg opplever ved å tro på ham er unikt, noe jeg ikke opplever på noen annen måte.

Det er selvsagt mange måter å få den lykkefølelsen på, men nå tenker jeg på det grunnleggende. Den vissheten, og for meg, så finnes den i troen på Gud. Selvsagt oppfordrer jeg alle til å søke han, for jeg kjenner at det er godt. Hvem vet, kanskje den grunnleggende lykkefølelsen finnes i noe annet også? Det er tross alt så mye man ikke vet, og spesielt jeg, kan virkelig lite. Så man må bare kjenne etter selv, og være en sann venn ovenfor hverandre, som støtter og spør for å få den andre til å tenke.

Hvordan bli lykkelig? Det kan skje plutselig eller gjennom en lang prosess. Jeg har troen på å søke det man føler gir glede for en selv, men så er det ikke alltid like greit å vite hva som skaper glede eller hva man liker. Å starte en prosess kan bli en løsning. Uansett, så er ikke jeg ekspert, men bare en forteller med et budskap om hvordan jeg tenker ang det å være lykkelig.

Jeg ønsker at du skal bli lykkelig!

Tilfeldig?

Det er så sykt det der med tilfeldigheter. Det er alt for sykt til at det ikke er planlagt.

Jeg tenker jeg. En tanke går ut på hvor stor Gud er. Han har full kontroll, ikke bare over en eller to personers liv, men alles. Det er sykt hvordan han tilrettelegger livene våre ut i fra hvilke valg vi tar. Det er sykt hvordan alt henger sammen.