Om bloggingen stopper opp, er jeg fortsatt like glad i å formulere meg i nedskrevne ord. Studenttilværelsen gir meg mange oppgaver som baserer seg på å formulere en tekst. Jeg håper at det er grunnen til at jeg ikke skriver så mye for meg selv lengre.
Det er noe vakkert med å skrive. Når jeg skriver, liker jeg det jeg gjør. Da er tiden min. Det er ikke alle ting jeg gjør som jeg liker. Skrivingen gir meg mening. Jeg har ofte fundert på om jeg skal velge å skrive noe som kan komme på trykk, enten i ett blad, en bok eller teaterstykke, eller faktisk bli sunget av en som har fått i gave å kunne synge. Tidligere har jeg hengt meg opp i at det er en mening med livet mitt (noe jeg fortsatt tror, men på en litt annen måte), og bare latt tiden få gå. Det som skal skje, det skjer jo. I den tid som er, har jeg erfart at jeg selv er ansvarlig for å få skrevet noe som kan oppleves av andre. Jeg må motivere meg selv. Jeg har lyst, men må grunne litt mer over hva og hvorfor. Det får bli om en tid, for først "må" jeg jo bygge meg et tårn som jeg kan sitte å skrive oppe i da.
Jeg tror jammen meg at skriving er en av mine gode egenskaper, ihvertfall hvis jeg bruker det positivt. Noe jeg ønsker for dere alle, er at hver enkelt av dere finner det dere liker å gjøre. Noe dere blir glad i. For å presisere; at dere greier å hente frem deres indre glød, noe som kan fylle tiden deres med glede.
Det er mye jeg liker å gjøre, men likevel er det noen ting som skiller seg ut. Skrivingen er en av de.
Og så må jeg bare nevne, siden jeg er litt tilfeldig av meg, at det er så mye spennende i bibelen. Jeg synes den snakker sant om livet, er til inspirasjon, oppbygging og så mye mer. Det tar tid å forstå både bibelen og livet, men DHÅ er til god hjelp og tiden, bruk tid til hjelp, da kommer forståelsen etter hvert, eller kanskje du er så heldig å ha gaven som forstår meningen bak ordene som står i bibelen.
