Lykkeligst fjern?

Jeg er lykkelig. Nattevaktene er over, og jeg kan snu døgnet tilbake til det normale, endelig! Nå er det bare en dag på jobb igjen (i kirken på søndag) før jeg kan sette meg på bussen, mot Stavanger. Dagene har gått i surr, og jeg er temmelig omtåket, fjern, det vil jeg kalle det. Så nå håper jeg at hjerne, øyne og lår blir tilstedeværende og full av energi. Så får jeg ta opp igjen det joggeprosjektet, jeg begynte, og det gikk bra. Jeg til og med gjorde mer enn å begynne, jeg fortsatte, men så kom disse nattevaktene jeg hadde sagt ja til. STOPP! Kroppen maktet ikke denne måten å leve på. Jeg skylder på at jeg er fjern, og forteller deg at jeg ikke har mer å skrive om, fordi hjernen ikke er i sitt fulle ess. Kos deg med mulighetene!

Jeg jobber, gjør du?

Flott at det går lang tid mellom hvert innlegg! I dag har jeg ikke gjort stort. Har vell ladet opp til kvelden. For i kveld, ja, da blir det fest, ehe, eller jobb. Å ha ett stempel i pannen der det står nattevakt på fulltid, det burde jeg ha. Følelsen som sitter fast i mitt indre tyder på at jeg føler at jeg ikke gjør annet. Nå har jeg bare fire vakter igjen, og det er godt å tenke på. Jeg er glad for at jeg har fått prøvd meg på denne arbeidsplassen. Erfaringer er flott! Tidligere, noen somrer har jeg jobbet der om dagen, i turnus, så jeg har fått prøvd meg i litt forskjellig. Det setter jeg pris på. Jeg har kirketjenerjobben, og den er jeg storfornøyd med, og så heldig som jeg er kan jeg jobbe der resten av livet, men foreløbig er det bare ett år. Tenk å ha en fast stilling som 20 åring, det er moro. Hvis det ikke dukker opp noe mer, så har jeg fire vakter som nattevakt og en uteGudstjeneste igjen før jeg reiser til Stavanger. Æææ, det blir bra. Gleder meg, og tror det vil bli sommerens, og kanskje årets høydepunkt. Jeg skal på festival rett ved kongeparken. For å komme meg dit tar jeg buss til en øde plass i Sogn og Fjordane som jeg har vært en del ganger før, Vadheim. Jeg reiser ikke alene dit altså, det hadde vært kjedelig. Tror det tar åtte timer eller noe. På Vadheim møter vi Torbjørn som vi skal sitte på med til UL (navnet på den festivalen). Det blir najsnajs. Når festivalen er over hopper jeg av på Sandane, Norges største by, for å henge med Ingrid Marie som jeg ikke har sett siden mars måned eller noe. Så det blir fett, og fint!

Dette er livet, livet er dette!