Lykkeligst fjern?

Jeg er lykkelig. Nattevaktene er over, og jeg kan snu døgnet tilbake til det normale, endelig! Nå er det bare en dag på jobb igjen (i kirken på søndag) før jeg kan sette meg på bussen, mot Stavanger. Dagene har gått i surr, og jeg er temmelig omtåket, fjern, det vil jeg kalle det. Så nå håper jeg at hjerne, øyne og lår blir tilstedeværende og full av energi. Så får jeg ta opp igjen det joggeprosjektet, jeg begynte, og det gikk bra. Jeg til og med gjorde mer enn å begynne, jeg fortsatte, men så kom disse nattevaktene jeg hadde sagt ja til. STOPP! Kroppen maktet ikke denne måten å leve på. Jeg skylder på at jeg er fjern, og forteller deg at jeg ikke har mer å skrive om, fordi hjernen ikke er i sitt fulle ess. Kos deg med mulighetene!