Resten av siste dagen i June

Bryllupet ble forsinket, nesten en halvtime. Det var noen missforståelser kan man si. En viktig person i kirken som måtte være tilstede hadde skrevet opp i kalenderen sin at det begynte en time senere enn hva det gjorde. Jeg fikk tak i noen som fikk tak i han, så det ordnet seg. Var litt stress siden det var en prest som ikke er vant til å være der. Det viste seg osgå at det er litt forskjellige tradisjoner ut i fra hvor man er i landet. For eksempel det at brudeparet tenner et lys sammen.

Hjemme igjen fra kirken spiste jeg et rundstykke og la meg. Rett etter at jeg hadde våknet ringte hustelefonen. Det var en av onklene mine i Bergen som ville prate litt. Så det var superkoselig. Han er isbilmann, noe som fører til at han får med seg is hjem fra jobb. Trist å få tilbydd is når man er så langt borte.. Nå har jeg spist ukrydret kjøttdeig, pomfri og natchos chips og kethcup. Drikken bestod av eplejuice og coca cola. Nå har jeg pakket ned cappeuccino og litt godteri, pluss harddisken min. Skal prøve å sortere bilder og filmer nå mens jeg er på nattevakt!

Ciao

Bryllup

I dag er du så heldig å få se dagens antrekk. Enjoy!

Da sitter jeg på kjøkkenet, en lørdags morgen. Trøtt i trynet og halvveis klar til å bli hentet av min kjære tante og kjøre til kirken. Rundstykkene er satt i ovnen, spotify varierer mellom reklame og musikk. Regnet daler ned. Følelsen for denne dagen er blandet. Jeg skal være med i et bryllup i dag, det gleder jeg meg stort til. Ett stort pluss i jobben som kirketjener med andre ord. Samtidig er det en innleid prest som skal være med, og han er visst ikke kjent i kirken. Jeg er jo ganske fersk selv, så derfor er jeg litt nervøs, vet ikke om det er det rette ordet, men det går nok mye bedre enn jeg tror. I natt drømte jeg at jeg kom for seint til bryllupet. Kirken var plassert litt nærmere her jeg bor, så det tok bare to minutter å gå. Jeg gikk fem minutter før jeg skulle være der, men så var det avslutnting for noen av elevene på Grenland FHS utenfor huset mitt. De begynte å klemme meg og si at de kom til å savne meg osv. De gråt. Det var siste gang jeg kom til å se de, så det gjorde at jeg glemte jobben. Så jeg kom for seint. Drømmen var lenger og innholdt flere detaljer, blant annet at jeg i tillegg skulle servere i bryllupet og at Justin Bieber var der. Han så rett på oss. Jeg satt med Renate (en stor fan) og noen andre. Jeg måtte gå for meg selv, fordi jeg ikke turte å vise de andre at jeg ble skikkelig gira av at han så rett på oss. Med andre ord, drømmen fortalte meg at jeg egentlig er stor fan av Bieber, men har ikke turt å komme ut av skapet enda.

Nå gleder jeg meg bare til å se brudeparet og komme meg hjem igjen og LEGGE MEG! Jeg sov ikke så bra i natt, og så skal jeg på nattevakt, dermed vil jeg si at søvn er en nødvendighet.

Mennesker er det beste jeg vet, utenom melk da selvsagt!

Ord + ord

Jeg har rett og slett ikke så mye å skrive om for tiden. Det kan muligens ha noe med at jeg gjør veldig lite utenom jobben. Å begynne å legge ut om det som skjer på jobb, er jo ikke akkurat noe jeg kan gjøre. Taushetsplikt har jeg hørt det heter!

Nå  har jeg nettopp satt en av tre pizzaer i ovnen, legg merke til hjemmelaget. Ovnen vår har nemlig streiket, så vi har en liten hybelkomfyr. Takk og lov for at vi har den btw. Siden den er vell så liten, så må man jo dele opp en sånn normal langpannepizza i mindre langpanner. Noe som fører til at det tar lengre tid, men tid, det er jammen meg noe jeg har nok av for tiden. Vi fikk tak i en stor og fin ovn i går, men den er ikke montert i dette øyeblikk. Stas med nye ting! Senere i dag reiser jeg til Kirken for å vaske og rydde og sjekke at alt er i orden. Gudstjeneste er tingen denne helgen!

Livet er en glede!

Kirkee

Jeg var i et bryllup i dag. Det var fint. Jeg fikk æren av å ringe i kirkeklokken. Gleder meg masse til å fortsette som kirketjener i ihvertfall ett år. Skal innom i morgen også. Da er det Gudstjeneste med dåp og nattverd. Er skikkelig spendt på den første dagen jeg skal være der alene, det er kanskje en uke til eller to. Skulle hatt noen vakter alene med en gang, slik at jeg husker alt jeg skal gjøre. Får prøve å skrive ned noen saker. Litt stress med den der klokkeringingen, forskjellig typer slag osv, men jeg får trøste meg med at alt nytt som regel er spennende og skummelt. I dag og i morgen er det tross alt opplæring. Skikkelig koselig der i dag ihvertfall. To herlige mennesker som lærte meg opp. Ikke så verst å snakke med presten heller. Liker å få et annet innblikk i kirken. Spennende gitt!

Vind, forfriskende og bringende. Lukk opp vinduet i livet ditt, og slipp vinden inn!

Loove

Marie søker venner!

Neida, det som er er at jeg er hjemme, jobber litt innimellom og rydder på plass pakkelasset fra fhs, mens alle andre fortsatt går på skole. Nesten ihvertfall! Jeg fikk møte to kjære venner i går, i to timer. Dumt å bo så langt unna hverandre, men jeg er takknemlig for at vi får til å møtes, selv om at jeg skulle ønske vi fikk lengre tid sammen, og kunne sitte i et hus eller noe, og bable i veg, være crazy og le en time i strekk. Nå skal jeg være en åpen person, og fortelle om et problem.

Etter barneskolen flyttet jeg skolehverdagen min til byen, der gikk jeg i tre år. Det første året hadde jeg fortsatt kontakt med noen fra barneskolen. Tiden gikk, jeg spilte fortsatt håndball, så jeg fikk møte vennene mine der, om ikke annet. Halvveis uti tiende klasse tok håndballkarrieren min slutt. Når videregående ble et faktum, flyttet jeg hjemmefra, bare 16 år gammel. Der opplevde jeg å få venner på en helt annen måte enn tidligere, vi bodde sammen på internat, og et spesielt bånd ble knyttet. Venner fra ungdomsskolen begynte der også etterhvert, og ved å bo sammen på videregående, merket jeg at det gjorde noe med relasjonen til disse menneskene. For noen gode minner jeg sitter igjen med. Nå har jeg gått på fhs, lært myemye, og er fornøyd med å ha tatt et friår med mye handballspilling. Jeg er jo ikke verdens flinkeste til å holde kontakt med folk, så jeg kjenner så å si ingen, utenom familien rundt om kring her i kommunen. Dermed disse tre ord som overskrift! Jeg vet hvem folk er, kan slå av en prat, si litt heisann når jeg møter på folk, men noe mer enn det er det ikke. Nå er jo jeg vant til å ha folk rundt meg, all the time. Så det er en liten overgang, men det hadde ikke skadet å kjent noen bare 5 minutters gange unna. Jeg skal jo bo hjemme et år, jobbe og lære mye. Ikke som i studere og lære, men gjennom å leve, ta valg, bo sammen med mor, far og brødre etter 4 år vekke. Jeg har en venn 30 minutt unna, med bil, og hun skal være hjemme et år for å jobbe også. Noe jeg er overlykkelig for. Det reddet livet mitt, holdt jeg på å si. Gleder meg til å leve! Satser på å bli kjent med noen innenfor en km eller to i løpet av de neste 365 dagene.

Vil du bli min venn!?

Jeg har jo brukt å finne på slike slagord, eller hva jeg skal kalle de, på slutten av blogginnleggene mine selv, men i dag tenkte jeg å ta noen ord fra en kalender mine foreldre fikk til jul for to år siden. Kalenderens tittel: Fotsporene - Bibelord med daglige refleksjoner.

Virkelig lykkelig er den som fortsatt fryder seg over landskapet når han må gå en omvei. Overlat hele ditt verk til Herren, så skal dine planer lykkes. Ordspråkene 16, 3