Fordi

Pappaen min ringte i dag, eller i kveld, for to timer siden, konkret. Han er en nordsjømann. Nordsjømenn og kvinner kan man ikke ringe til, de må selv ringe. Og i nordsjøen er det noe sånn naturgreier. Mye naturgreier. Vind og sånn. Det er visst meldt 18 meter høye bølger. På VG stod det at det var meldt orkan :( Jeg synes atten meter er en del, men fattern virket ikke så veldig "wow!" egentlig. Han hadde opplevd TREDVE meter tidligere vist. Hmm.. han skulle sikkert bare spille tøff. Være litt mann. Neida, han var sikkert bare trøtt.

Sånn oppsummert, så var det fint å snakke med han. Vi kommer hjem til jul ca samtidig. Han den 11 og jeg 13 eller 14. Også drar vi tilbake ca samtidig også, jeg til Sogndal sjette januar, og dad til nordsjøhavet syvende januar.

Dette er fortellingen om når far ringte datter, en slafsete onsdag, ehm.. slapsete.

Har du dårlig tid?

Tiden er, og tiden vil bli.

Tiden forsvinner, og tiden kommer.

Tid er en selvfølge, men vi opplever sjeldent tiden som et mirakel.

Opplevelsen av tid og sted opphører, den blir flettet sammen med annen tid, tidligere opplevelser.

Tiden har eksistert lenge, men for noen er den helt ny.

Hva er tid?

Hva er vitsen med å bruke tiden på å tenke på tid?

Kan man viske ut tiden? Å viske ut tiden er jo også noe.

Vi, jeg, må bare akseptere tiden for den den er.

Tiden har alltid et innhold.

Tiden er, og tiden vil bli.