Utvikling og forming

Uansett hvem du er, blir du brukt av Jesus. Uansett hva du tror på, blir du brukt av Jesus. Uansett hva du gjør, så skaper du en forandring for noen. Det er så vannvittig stort. Nesten for stort til å bli satt ord på. Du kan bli brukt til å skape en forandring i et menneskeliv du aldri har lagt merke til. Noen vil få det bedre pga det du gjør, enten det blir brukt slik du hadde tenkt det, eller på en helt annen måte. Du blir brukt hver dag, bare ved å være til. Du er med på å forme menneskene rundt deg, og alle mennesker former deg.

Livet er sammensatt. Det består ikke i ett menneskeliv her, og ett menneskeliv der, selv om at det til tider kan føles slik. Livet er satt sammen, fellesskap, vi er avhengig av hverandre. Vi blir formet og utviklet hele tiden, av verden, Europa, Norge, media, huset du bor i, menneskene du ser, menneskene du snakker med, menneskene du hører om. Alt er med på å forme deg, du er med på å forme alt.

Midlertidig ass

Det er så mye som er midlertidig! Tyggisen jeg har i munnen, kastes snart i søppeldunken. Buksen i skapet vil en dag slites ut. Mobiltelefonen må erstattes. Kanskje på grunn av dårlig batteri, eller fordi jeg vil ha en bedre. Kjøleskapet må erstattes fordi døren ikke går skikkelig igjen. Sjefen på jobben går av med pensjon, og du blir sjef midlertidig til institusjonen finner en som kan bli der fast, men bare frem til en viss alder selvsagt. Noen vil oppleve kjærlighet midlertidig. De fleste, ja kanskje alle vil oppleve det. Greia er at ikke alt varer (kanskje du føler det slik også?)! Spørsmålet er, finnes det noe som er evig?

Jeg vet at jeg har funnet En kjærlighet som varer evig, og det er godt å hvile i. Men sant, det handler jo om meg, tenker du! Greia er at det kan handle om deg også. Jeg bare sier det, så er det sagt: Jesus lengter etter deg. Jesus = kjærlighet. Kjærlighet = Jesus, dermed: kjærlighet = evig. Det ekke no press, jeg tenkte bare jeg skulle si det: "hvis det er noe du vil si til noen, ikke vent til i morgen, da kan det være for sent!"

Sannhet og seriøsitet

ALL ÆRE TIL JESUS! Han har reddet meg. Jeg kan prøve å forklare deg hvordan det er å tilhøre Jesus, men det vil bare bli ord som er vanskelig å forstå. Ikke fordi det er innviklet, men fordi det handler om noe mye større enn ord kan beskrive!

Akkurat nå kjenner jeg på kampen, at jeg ikke burde poste dette innlegget. Hva vil folk tenke? Til syvende å sist handler det ikke om hva du tenker om meg. Det handler om sannheten, om det som er godt. Jeg drømmer om at alle skal få oppleve den!

Jeg er langt fra perfekt. Ofte tror jeg at jeg er ganske nærme, men det er fordi jeg lurer meg selv, og glemmer alt det negative. I Jesus kan jeg hvile, for han renser. Jeg aner ikke hvor heldig jeg er. For jeg misbruker.

Noen vil kanskje si at dette er for personlig. Jeg aner ikke om det er det. Uansett, vi er like alle sammen. Lengter etter lykke. Vi ignorerer, snakker og tenker stygt om andre. Dømmer ut i fra de teiteste grunner. Vi er så utrolig lik, alle sammen, men hvordan vi forteller om disse likhetene avhenger av hva vi har opplevd. Det er ofte opplevelsene som gjør at vi føler oss annerledes enn andre, men vi føler og gjør det samme - utseendet av handlingene er bare litt annerledes.

Nå skal jeg henge opp klær.

Nettopp betalt husleia :P

I morgen skal jeg på SIM, Sogndal Indremisjon, kl 11:00. Det blir bra, jeg tror det!

Hver fredag har vi i sosiologiklassen fri, ihvertfall frem til første eksamen 10 oktober. Så i går brukte jeg dagen veldig dårlig. Gjorde ingenting tror jeg, ikke før kl fem da. Da møtte jeg en jentegjeng fra klassen, vi spiste masse mat. Ja, det var så masse mat at når vi var stappmette alle sammen, hadde vi nok mat til enda en slik kveld. Tiden gikk veldig fort. Når vi avsluttet det hele var klokken halv ett ellerno. Jeg liker jo å være spontan, så i det jeg holdt på å si ha det bra, spurte jeg hu ene om jeg kunne bli med henne hjem og overnatte. Hun bor 10 minutter unna med bil, så jeg måtte jo pakke med meg litt, for jeg visste jo ikke når jeg kom meg tilbake. Det går jo så dårlig med busser..

Hjemme hos de jeg skulle sove hos, gikk det i prating. Når vi endelig fikk lagt oss og satt på alarmen for når vi skulle stå opp neste dag (da var klokken halv fire), fortsatte vi å prate jo. Tror vi pratet i to timer ellerno.. men det vet jeg ikke helt sikkert. For vi fant ut at det beste var å ikke sjekke klokka. Altså, for at du skal forstå hvor lenge vi prata, for det er veldig viktig at du skjønner, så tror vi at vi pratet til halv seks-seks på morran. Hadde jeg dratt hjem rett etter den partyspisinga med de fra klassen, hadde jeg lagt meg med en gang, for jeg var veldig sliten.

Helt utrolig hvor masse interessant jeg skal skrive om i dag! Er ganske sikker på at det er mye annet du heller vil vite, enn hvor lenge jeg snakket med et annet individ. Men jeg skriver jo det  jeg vil, its mah blogg! Jeg tror aldri jeg blir flink til å formulere og fortelle om saker å ting, hvis jeg fortsetter med å utdype de minst interessante tingene i livet mitt. Eller joda, jeg blir sikkert god på det. Eller, jeg vet ikke, jeg har ingen meninger lenger, for nå er jeg supertrøtt, eller, jeg var mer trøtt før i dag. Nå begynner jeg faktisk å bli litt våken, men jeg kjenner jeg er trøtt da.

I morgen skal jeg handle melk, yoghurt, skinkeost? og dasspapir, om jeg ikke utsetter det til mandag da..

Du er vannvittig bra, det ekke noe å diskutere engang!

Livet som student

Blæ, jeg begynte dette innlegget med å syte om en eksamensoppgave vi har fått, men jeg visket det ut. Jeg merker at jeg ikke har så mye å syte over, for med tiden vil det jo vise seg at jeg greide det bedre enn først antatt. Vil det si at jeg har håp? Jeg må bare greie å begynne først. Ehm, først velge oppgave..

Jeg har ikke så mye å si. Livet mitt er ikke såå spennende, men det er fint da. Det eneste som er spennende, er hva Jesus gjør i livet mitt, og i andres liv. Det er utrolig kult! Livet er totalt annerledes pga Han!

Ompalompa, du er bra!

Syk, men jeg har biloa

Dataen står i vinduskarmen, sangen "Elskede Jesus" spilles av, jeg snufser og er halvvegs lykkelig. Mitt mål for dette året var å møte opp på hver enkelt forelesning, ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil. Det gikk ganske fort i vasken. Jeg har halvvegs valgt at dette skal være dag nr to borte fra skolen. Jeg begynner ikke før kvart over to, så jeg kan fortsatt ombestemme meg, men tror ikke jeg gjør det. For om jeg går, tror jeg ikke at jeg får med meg så mye. For det første ble jeg syk i over i går, og for det andre, for å forstå foreleserens undervisningsmåte krever det dyp konsentrasjon. Heller ikke da er det mulig å forstå alt. Jeg har også halvvegs en avtale med en kompis i dag, men er usikker på om vi skal møtes, fordi jeg ikke er helt frisk. Det er kjedelig å "skulke", men jeg har jo en grunn. Så egentlig føler jeg ikke at jeg har ødelagt målet jeg har satt meg, for jeg har jo ikke droppet forelesningene fordi jeg ikke gadd å møte opp. Uansett, man kan alltid starte på nytt om man failer, tror jeg, eller, håper jeg ihvertfall.

Jeg er takknemlig, men det betyr ikke at alt er bra. Jeg har gjort gode ting i livet, men det betyr ikke at store deler av livet mitt har gått i løgn, vonde tanker og dustete handlinger. Jeg har troen på meg selv, men det betyr ikke at jeg alltid har det. Jeg føler meg fri, men blir ofte satt i bås, som regel av mine egne tanker. Jeg føler meg heldig, men er ikke alltid fornøyd. Jeg prøver å leve i nuet, men failer ofte. Jeg har et ønske om å akseptere og respektere alle, men skjønner ikke omfanget av hva ordet "alle" betyr, tydeligvis. Jeg har drømmer, men vet ikke helt hvordan jeg skal greie å leve i dem når jeg kanskje en gang oppnår dem. Heldigvis kan jeg lene meg tilbake, glemme alle bekymringer for et øyeblikk, gjerne lengre også om jeg greier det. Jeg kan lukke øynene og se at jeg er elsket. Jeg kan slappe av, fordi i Jesu hender finner jeg hvile.