Jeg har nettopp kommet hjem fra én måneds praksis i Stryn. Tiden har vært så fin, og jeg har fått et fint og hektisk bilde av barnehagehverdagene. Praksisen har forsterket mitt ønske om å fullføre bachelorgraden jeg har begynt på. Jeg gleder meg til å bli ferdig utdannet.
Vi har vært fire jenter som har bodd sammen i et fint, 3 etasjes, rødt hus. Det har jeg lært masse av, men ikke minst, det har også vært veldig koselig.
Når jeg dro fra barnehagen fikk jeg bare sagt ha det bra til fem barn, fordi de andre hadde gått for å sove. Jeg var nemlig inne på kontoret en tur mens de spiste mat og gikk for å legge seg, og så fjern som jeg var i går greide jeg ikke å tenke så langt at jeg måtte si adjø før jeg gikk på kontoret. Jeg sa til og med til en av guttene at han kunne få en klem etterpå, for jeg skulle ikke dra med en gang,
Jeg sitter igjen med mange gode øyeblikk og gode erfaringer. Opplevelsene jeg tar med meg videre fra en av verdens koseligste og omsorgsfulle barnehager, dreier seg like mye om min rolle og mine valg i samspill med barna som erfaringene om barna i seg selv.
I dag fikk jeg en melding fra en av de jeg bodde sammen med. Under praksisen har hun og jeg vært på to ulike avdelinger. Disse avdelingene ligger ved siden av hverandre, så vi har møttes så og si hver dag på jobb, I meldingen stod det "Hei, tenkte bare å si at ungene "dine" spurte etter deg i garderoben etter at du dro i går. Synes det var litt søtt." Jeg savner alt, men bare litt. For det er veldig godt å ha kommet hjem. Det har vært en bra måned, så jeg vet at med tiden kommer jeg til å drømme meg tilbake til barnehagen - til barna, personalet og de jeg bodde sammen med.
