Aksept

Søren altså, med det sukkerbehovet.. men jeg får bare akseptere virkeligheten. Jeg er uansett ikke sterk nok til å stå imot når behovet inntreffer.

Noen ting er sykt vanskelig å akseptere, for eksempel at det er så mye vi/jeg ikke finner ut av. Ja du vet, med tanke på usynlige ting, som for eksempel følelser og tanker. Jeg har jo større tanker enn som så, men nå vet du kanskje litt hva det går i. Ikke det at jeg har større tanker en deg eller noe, men mer omfattende saker, som ja, ting vi ikke vet. For det hele skal bli et ferdigpuslet puslespill, men motivet, fargene, plasseringene, figurene, stilen, vindretningen (hvis det er en vindretning i det heletatt) og slikt, er ikke helt oppfunnet eller tenkt igjennom, så hver detalj må bli malt i mange små biter, som tar tiiid, masse tid, for så å bli satt sammen. Følelser er jo også svært omfattende til tider.

Jeg er bedt i bryllup til sommeren. Det blir stas. Jeg skal servere også, sånn btw. Det vil si, at jeg er bedt til kaffen, men til middagen skal jeg servere. Det er bare ett lite problem som må fikses opp i. Det er egentlig ikke et problem, for jeg tror det skal gå veldig fint å fikse opp i det. Eller jo, det er et problem som ikke er blitt løst enda, men jeg har en plan. Altså, nå skal du høre. Jeg jobber jo i en kirke, og der skal det være bryllup akkurat samme dag som når jeg er bedt i bryllupet til min venninne. Det er jo fint at begge bryllupene foregår i Norge, men det er 11 timers kjøretur mellom kirkenes plassering. Altså, to bryllup, på to vidt forskjellige plasser. Som jeg sa, jeg har en plan. For i min venninnes bryllup i Bergen, skal jeg jo.

I natt, skal en varmepose benyttes.