Superflottings

Jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. Det er litt kjedelig for deg kanskje, at jeg ramser opp hva jeg gjorde i dag, men jeg kan jo fortelle litt da. Jeg møtte Marianne i byen i dag. Det var sånn skikkelig flott liksom. Vi spiste på peppes. Marianne ble litt i sjokk da hun trodde noen rumenere ville ha henne med på et utested. Det var jo ikke så rart at hun trodde det da, med det blikket han ene sendte henne. Om det så var det de hadde i bakhodet da de spurte oss om hvor de kunne henge for kvelden, så ble det ikke til at vi hang med de. Uansett, det var det minst flotte med hele dagen, at de begynte å snakke til oss, men det var morsomt da. Jeg digget å snakke med Marianne, vi møtes ikke så ofte, men i dag hadde vi tid. Marienne er så fornuftig og søt. Jeg tror aldri jeg har møtt en snillere person egentlig. Jeg kjenner mange snille mennesker, men hun her er liksom på øverste hylle.

Vi trasket bortover storgata, for vi skulle leie film. Så kjørte vi hjem til meg. Men før det, det holdt jeg på å glemme. Jeg fikk gå der de med passord og nøkkelkort bare får gå. Marianne har det skjønner du. Det var kult. Hun hadde nemlig luksusparkeringsplass for sin lille, søte bil.

Jeg har hatt en superflott dag. Så det at vi har greid å holde kontakten i fire år, med avstand, Marianne og jeg, er jeg temmelig glad for. Vi snakket om at vi hadde kjent hverandre i fire år, men jeg tror jammen meg det er fem år. Det er jeg ganske sikker på.

Nå har jeg fri til søndag. Og det synes jeg er fint. For da kan jeg få en ny kraft i mitt indre, og så kan jeg skrive brev til Hilde. Jaa, jeg fikk brev av Hilde i dag. HUN ER FLOTT HUN! Det var også med på å gjøre dagen min superflott. Jeg er heldig jeg, som kjenner slike flott personligheter. Det er noe å glede seg over. Hvis du leser dette Hilde, så tusen takk, du gjør meg glad.

Nå blir det slik soving på meg snart.

Ciao