Tyggis, det har jeg hatt mye av i det siste

Nå har jeg lyst til å skrive, så da gjør jeg det.

Faktisk, det er sykt rart at ikke hvert innlegg blir likt, eller nei, det er faktisk ikke rart i det heletatt. Det hadde vært veldig trist i grunn, om hvert innlegg ble likt, selv om at jeg ikke hadde kopierte teksten fra forrige innlegg. Takk for at hvert innlegg er annerledes, for da kan jeg være sikker på at livet går videre, at ting skjer og hjernen min ikke har hengt seg opp.

Jeg bare "åh, nå sa jeg det igjen!!". Jeg synes det er teit at jeg bruker ordet sykt til å forsterke et annet ord. Det er et negativt ladet ord. For det å være syk er jo noe som ikke er bra. Forkjølelse er kjipt, influensa, lungebetennelse og andre sykdommer er jo ikke noe å glede seg over i utgangspunktet. Selvsagt kan det komme mye positivt ut av det å være syk, ligge på sykehuset ol. Du får besøk, gjerne en liten gave, møte nye mennesker, får virkelig tid til å slappe av, osv. Jeg tar meg selv i å bruke det ordet utenom når jeg snakker om sykdom, og av en eller annen grunn synes jeg det er teit. Eller ikke teit, bare unødvendig å bruke. Samtidig tenker jeg ikke noe særlig over om andre bruker det, bare litt, men dette kan jo forandres. Heldigvis er det bra vi kan kommunisere og uttrykke meningene våre til hverandre. For da kan jeg si hva jeg mener, og du, tenke gjennom det, hvis du vil.

Det er lett å tenke at man bare har ansvar for seg selv, men vi påvirker hverandre gjennom så mye av det vi gjør. Så egentlig kan jeg ikke fatte å begripe at vi ikke har ansvar for andres liv også! Til syvende og sist er det bare en person man kan forandre, og det er seg selv. Forandring kan være bra, men ikke alltid. Man kan jo forandre seg til noe litt mer negativt også. Det trenger nødvendigvis ikke å handle om hele personligheten, men bare en liten del av den. Det kan være nok til å påvirke en person rundt deg, fordi du viste den siden av deg, akkurat der og da.

Jeg bare digger Jesus og hvordan han forandrer. Jeg er SÅ takknemlig for at han forandrer! SÅ takknemlig for det han har gjort for meg, og andre! Det er veldig rart å tenke på, men samtidig sååå fint. Jeg kan si og tro på det jeg sier, når jeg her skriver og ellers sier at jeg hadde vært en annen, hvis det ikke var for Jesus. Hvordan kan jeg si det sikkert? Jeg hadde nok fortsatt hatt de samme egenskapene, men jeg tror aldri at jeg hadde kommet til å funnet meg selv, og sett meg selv på denne måten, om det ikke var for han. Og bare det forandrer mye! Hele tenkemåten jeg har inni hodet mitt (eller hvor tankene befinner seg), er preget av Jesus. Og det Han har fortalt meg gjennom andre mennesker, bibelen, drømmer, naturen, dyr (her, dyr altså, har han ikke sagt så mye enda, som jeg kommer på, men jeg har troen på at han har mye å si gjennom dem også), internett, mat, filmer, brev, bøker, bilder, osv har også skapt forandring. JA, virkelig, Han forandrer!