Sent ass

Nå har jeg nettopp avsluttet min ferie nr to i sommer. Første turen var jeg vekke i en uke i Drammen og Porsgrunn, på reunion. Nå har jeg vært vekke i to og en halv uke, og synes vel egentlig at det er greit å være hjemme igjen. Turen var kjempe kjekk, but nothing is like home.

Først var jeg i Bergen, og så dro jeg til Sandane på hyttetur med noen venner. I Bergen, og spesielt den første uken skjedde det mye. Hadde èn dag der jeg kunne slappe av. Jeg møtte venner, shoppet, besøkte familie, farget og klippet håret, var i bryllup og var med enda flere venner dagen etter bryllupet. Så var det duket for en ny uke, der jeg hadde hele huset for meg selv. Mormor og Morfar dro nemlig til Kroatia. Da hadde jeg plutselig ansvar for tre dyr også, en hund, katt og en undulat. Og jeg som aldri har hatt ansvar for noe som helst dyr, så å si. Det var veldig kjekt, og alt gikk fint. Problemet er at jeg er allergisk da, og jeg som baaare måtte klappe de, men jeg er glad for det i ettertid, for nå har jeg ikke de allergiske reaksjonene lenger :P

Joda, jeg hadde tenkt å skrive masse ellerno, litt mer om min tid i Bergen og at jeg var på hyttetur utenfor Sandane og sånn, at jeg skøyt med luftgevær for første gang osv, men så ble jeg litt opptatt med å prate med folk, så da dabbet skrivingen av. Så da sitter jeg her da, en ensom ung kvinne med ett stort problem fremfor seg, jeg har ikke sengetøy på sengen, og jeg er trøtt. Dataen står fortsatt på. Håper jeg greier å skru den av når jeg har postet dette innlegget. Som alt annet, tiden får vise, men det handler om selvbeherskelse også, kanskje litt!

Vi mennesker er fascinerende, og jeg er glad for at jeg skal lære mer om oss fra og med midten av august. Jeg kom nemlig inn på Høyskolen i Sogndal og skal studere Ungdomssosilogi. MEN i forhold til dette har det dukket opp en litt mindre god tanke, bortsett fra det med ny plass, nye folk osv, for det kan hende at jeg ikke får stipend, og da blir jo alt dobbelt så dyrt, men her for også tiden vise. Jeg skal be en bønn!

Kjærleiken er sterk!