Ottast?

Lønn, men jeg sparer. Til hva? Jo, til senere vell. Fremtiden. Hybel? Jeg tenkte det var greit å prøve på det ihvertfall.

I tillegg til alt annet, så var jeg på jobb i dag. Tidligvakt. Jeg er trøtt i trynet, men mest i hjernen. Så spiste jeg en, to, tre biter med sjokolade. Melkesjokolade. Jeg fant, jeg fant. Den har ligget siden lørdag. Tommel opp for sparing/glemskhet.

Julegaver. Ganske tidlig å tenke på.

Noen ganger tror jeg vi mennesker gjesper nettopp fordi vi er trøtte.

Nå savner jeg.. deg kanskje?

Det er så fint med hvordan Gud er. Han minner meg på det han har sagt til meg tidligere. En ganske smart måte å gjøre det på. Utdypning: Min hjerne er ikke akkurat så veldig klok, den tar mange feile valg. En dag, i juli. Jeg, Marie, fortsatte med en dårlig trend som hadde vart lenge. Flere år. Så sa Gud til meg denne ene dagen i juli, "husk på.." "Ånei, jeg er helt dust!" Plutselig hadde jeg lært noe. Ikke gjør slikt. Plutselig forstod jeg hvorfor jeg ikke skule fortsette. Jeg burde jo ha skjønt det fra før jeg begynte, men hjernen min er ikke akkurat så veldig flink til å la kroppen min adlyde. Takk! Nå kan jeg gjøre noe med det. Det føler jeg at jeg har greid, men tiden får vise.

En gang fremtid, aldri mer fremtid. Dvs. fortid. Minner. Lærdom.

Om noen noen gang har følt at en sovende kroppsdel er en fin feeling?

Det regner. Livet er merkelig, og fint.

Jeg tror jeg kommer til å bruke penger i dag. Ånei, sparing. Svakt menneske.

Hahaha!