Fremtid, utdannelse, jobb

Hvem skal jeg bli? Eller, det skrives jo slik: Hva skal jeg bli? For å la dette spørsmålet bli litt mer konkret, hva skal jeg utdanne meg til? Jeg har jo dette året jeg er hjemme til å finne ut av det, men finner jeg ut av det? Jeg vil begynne med noe. Utdannelse, ha peiling på noe, lære noe nytt. Jeg har jo to jobber. Der har jeg lært masse, og lærer fortsatt. Nå føler jeg at jeg vil lære mer, noe i en annen retning, og da er jo det å studere ett godt alternativ. For å komme seg videre, få fast jobb og slikt, er utdannelse viktig og det å stå når åre(t)ene er omme er jo et krav på en måte, ihvertfall for å få bevis på at du har studert det du har studert. Problemet jeg har, er at jeg ikke vet hva jeg skal bli. Det er det jo sikkert veldig mange andre som tenker også, og som har tenkt før meg i en årrekke. Problemet er ikke nytt for denne verden, heller ikke for meg. For jeg har lenge ikke hatt snøring på hva jeg vil bli når jeg blir stor. Tidligere har det jo vært så langt fram i tid at jeg ikke har bekymret meg så mye for det, nesten ikke gitt hjernen min mulighet til å tenke på det en gang, men nå, nå er tiden blitt moden for at jeg kan begynne på utdannelsen som skal skape Marie om til en god kandidat for en eller annen jobb. Jeg kunne begynt, men det har jeg ikke, for jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til.

Det er mange ting jeg liker, men alle disse tingene liker jeg bare litt, tror jeg. Det finnes ikke noe jeg brenner for, som jeg har oppdaget til nå ihvertfall. Jeg kunne tenke meg å jobbe i en frivillig organisasjon for hjemløse feks, men det er jo frivillig, så jeg må ha noe annet i tillegg isåfall.

For mange, en stor del av befolkningen har jeg skjønt, så har det med utdannelse, jobb osv egentlig vært ganske tilfeldig. Alle har jo sine interesser og velger noe ut i fra det vil jeg tro, men så fører ett valg med seg nye valg som man ikke hadde hatt hvis man ikke tok det første valget, og slik fortsetter det. Så er det jo bare for meg å ta et valg, meeen, det er så mange muligheter. Jeg vet jo ikke en gang hva jeg kunne tenke meg å gjøre. Jeg ønsker at mennesker skal smile. For å gjøre hverdagen til andre bedre, så finnes det jo mange muligheter. Hva passer meg? Jeg tenker også at jeg vil få folk til å smile uten å få betalt for det. Av godhet og ikke fordi jeg føler jeg må, selv om at jeg ikke orker det en dag. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Hva tenker du? Har jeg løsningen selv?

Før tenkte jeg at jeg ville jobbe med mennesker. Etter ett år på fhs fant jeg ut at jeg ikke ville jobbe med mennesker direkte, men her jeg nå sitter tenker jeg at jeg gjerne vil jobbe med mennesker likevel, kanskje? Jeg vil utdanne meg til to ting, men hva er disse to tingene? En utdannelse innenfor mennesket og en der jeg er praktisk, som i å snekre for eksempel. Om du skjønner. Grunnen til at jeg tenker at jeg vil ha to utdannelser ligger nok i det at jeg blir fort lei av ting, eller jeg liker variasjon. Så kanskje jeg kan finne meg en jobb som er variert. Hvilke jobber er variert? Jeg har tenkt på fengselsvakt en del år, men det føler jeg meg isåfall for ung til. Jeg er ikke sterk nok til det, hverken fysisk eller psykisk. Gjennomsnittsalderen på fengselsskolen er jo 28 år, bare det sier litt.

Jeg bruker tiden, men bruker jeg den godt?