Føle eller tenke?

Du vet, følelsene som ikke kan defineres. De man ikke greier å sette ord på, de er levende. Selv om at de sier det motsatte av virkeligheten. Følelsene styrer tankene mer enn noe annet. Mennesker er forskjellig. Noen lar seg påvirke mer av følelser enn andre. De er der, uansett. Ingen har noen gang sett en følelse, for den kan bare kjennes innvendig. Man kan se på andre hvordan de føler seg, men hvordan følelsen kjennes ut for dem, det vet man ikke. Vi vet bare hvordan vi selv hadde følt det, for vi tar ofte utgangspunkt i oss selv når vi prøver å forstå hvordan andre har det. Vi henter frem erfaringer livet har gitt oss. Det er en stor grunn til missforståelse. Jeg tror at hvis man greier å sperre ut sine egne følelser i forhold til det det blir snakket om, og fokusere på ordene som kommer ut av det andre menneskets munn, vil man komme nærmere den andre og utvikle seg som menneske. Visdommen kommer av å forstå. Ett menneske med visdom har sin glede i det det kan, og vil gjerne fordype seg i det.

Det er veldig lett å la følelsene styre den man er. Noen ganger er det bra, andre ganer mindre fornuftig. Spørsmålet blir: Når vet vi når vi skal handle etter fornuften eller følelsene? Dette har også noe med visdom å gjøre. Ett liv med erfaring fører oss nærmere vissheten om hva som er å ta de rette valgene, enten det er gjennom følelser eller fornuft. Hvis man da velger å satse på de sanne, ekte og gode avgjørelsene.

La deg forme av andre mennesker. For hver enkelt skapning har noe godt å tilføye samfunnet og deg! Bare ikke la det gå så langt at du føler deg mindre bra fordi du ikke får til det de gjør. Ha dem heller som forbilder. Tar du deg selv forgitt fordi du ikke er som dem, hvor blir det da av det gode du har å tilføye samfunnet? Jag etter godheten i andre. La andre høre det når en person har gjort noe bra. Ta utgangspunktet i det positive, det som gleder. Det vil jeg si er ett samarbeid mellom fornuften og følelsene.

Føl deg bra, for det er akkurat det du er!