Jeg har på en måte aldri gjort det noe særlig, men nå fikk jeg lyst til å lage et dikt. Dikt har blitt litt av min hverdag nå på nyåret. Tanten min i Bergen har fått meg inn i dette sporet. En kveld, kanskje det var nyttårsaften? rimte vi natten lang, mormor også. Rim er gøy, og jeg forstår ikke helt hvordan tante får det frem så naturlig. Så jeg har prøvd meg litt på rim, og det går ikke så bra, men det er morsomt. Så ja, dette er ikke et rim, men ord satt sammen til korte setninger.
Det finnes håp, selv om at du ikke ser det,
Det finnes jo kjærlighet, selv om at du ikke kan føle det.
Om ingen andre kan, kan en eller annen sikkert likevel!
Dagene er som lysstrålene fra solen, tror du.
Du tror det virkelig, og overbeviser henne selv.
Hun tror hun har en lysstråle i seg, når det ikke er det.
Hvordan finne frem til sannheten når lokket i all uvisshet dekker den?
Hvem kan finne det som er skjult for hjertet?
Om ingen andre kan, kan en eller annen sikkert likevel!
Livet vil skli forbi.
Først det ene sekundet, så det andre.
Til slutt hele gaven, hele livet.
Sannheten er der, selv om at du ikke har funnet den.
Lokket som har dekket den virkelige virkeligheten kan fjernes.
Om du ikke selv kan, kan sikkert en eller annen likevel!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar