Jeg skriver for å tenke

Hvor finner man energi og styrke? Er de gjemt, eller er jeg bare blind? Det handler kanskje litt om erfaring? Det kan handle om hva jeg gjør det til.

Om man kan gå seg vill i sine egne erfaringer, er godt mulig!

Men hva om energien har bestemt seg for å forlate kroppen, for godt? Da leter man forgjeves. Men det fører sikkert til noe godt, mer erfaring og visdom. Erfaring til å glede seg over. Erfaring til å gå seg vill i.

Å holde styr på erfaringskunnskapene er sannelig ikke lett. Først må erfaringen tolkes fra menneskets synsvinkel, så testes - og så kanskje forkastes. De fleste erfaringene, eller kanskje alle, er vel ikke mulig å kaste. De blir bare ikke brukt for det de er. Jeg  vet sannelig ikke. Jeg bare undrer.

Styrke og energi er det ikke mangel på. Det er visdommen til å benytte seg av energien som ikke når frem. Det er ikke alt som gir mening. Ikke selv for dem som har levd lenge.

Om ikke energien blir brukt for det den er, vil den kanskje gi motsatt effekt? Det føles som at energien har bestemt seg for å aldri venne tilbake. Sannheten er at den aldri har forlatt mennesket, den er der, men vet ikke hvor den skal gjøre av seg. Den blir lei seg på en måte, blir tung å bære på istedenfor å gi liv og glede.

Jeg bare undres. Tenker at å legge seg kan være lurt. Det er aldri noe jeg må. Jeg er fri. Du er fri. Vi lever i et land hvor friheten er gitt oss, men for mange blir friheten et fengsel. Lenker som styrer. Ikke alle ser det. Kanskje noen lenker aldri blir oppdaget?

Mine tanker forteller deg bare hvordan jeg ser på det, akkurat her og nå. Ikke mer enn det. Vi er frie. Det er bare vanskelig å vite hvordan vi er fri, og hva friheten gir oss. Livet er å finne sin egen veg, men denne vegen trenger ikke være ensom.

Vi er aldri alene, vi skjønner bare ikke noe som helst, av og til.