De andre

Egentlig skulle ikke mennesker bli sett på som noen som ikke hørte deg til. Det skulle hete vi. Nå finnes de andre, og det finnes oss, og meg da.

Jeg har meg. Det er alt jeg har. Jeg forstår det slik at jeg skal lete i meg selv etter svar, og ikke hos alle andre.. men det skulle jo egentlig hete vi.

Egentlig skulle jeg ha funnet svar i deg, speilet meg i deg. Når jeg først prøver, forstår jeg mindre. Det skulle hete vi, derfor kan ikke du speile deg i meg heller.

For du har rett, og jeg har rett. Vi går våre egne veger. Det er lite aktuelt å gå på samme måte, og overhodet ikke mulig å gå på samme veg.

Hva skjedde med vi?

De andre forstår meg ikke, jeg forstår ikke deg - tror vi.

Så det finnes et vi oppi alt som fremstår som dette er jeg alene om. Det er et vi. Vi må bare finne tilbake til sannheten om at det ikke er oss og de andre, men en verden av enkeltindivider som forstår hverandre, hvis vi sier oss villig til det.