Når jeg ser meg rundt, kan jeg i det ene øyeblikket se alle de vakre menneskene som omgir meg på gata. Jeg føler meg heldig! Tenk å leve på en plass med så vakre mennesker.
Når jeg sitter på gata og ser på alle menneskene som går forbi, ser jeg at de ønsker alle det beste, men den indre trangen til å få dekket sine egne behov overvinner vennligheten.
Når jeg går langs hovedgata i byen, ser jeg alle menneskene rundt meg. De kjemper for å leve et godt liv, og tar til seg alt det de selv har lyst på. Jeg, du og de, ser alle som trenger vår medmenneskelighet, men gjør ikke noe med det.
Du er hvit.
Du er svart.
En kamp.
Den ene dagen hvit.
Den neste dagen også.
Til og med den tredje.
Så svart.
Så hvit.
Så svart, svart, svart.
Uansett hva vi velger,
uansett hva vi tror,
vi vil alltid bare være grå.
Grå i forskjellige nyanser.
Livets valg skaper nyansene.
Ikke hvit.
Ikke svart.
Bare en plass i mellom.
Du er så god, du.
SvarSlett