En verden med mange historier

Hun måtte ta et standpunkt. Hun kunne ikke fortsette slik. Da ville hun nå bunn.

Jeg vet at det ikke bare er meg. Jeg vet. Det hjalp meg bare ikke. 

Han lukket øynene. Han skjønte ikke hvordan det startet. Det var ihvertfall vanskelig å få en slutt på det.

Det er så mange mennesker på jorden. Jeg greier ikke sette meg inn i alles situasjon. Noen fordi deres historie er alt for ulik min egen. Kanskje de har vokst opp i en annen kultur. Det kan være spennende å høre, og trist, men jeg vet ikke hvordan det føles.

Det er ikke rart at vi trekkes mot de som er oss lik. De som har opplevd noe som førte til de samme følelsene som jeg har. Jeg vil føle meg forstått, og føle at andre har bruk for meg.

Jeg er frustrert over de to eksamenene jeg har nå på tampen av semesteret. Mesteparten av pensum er på engelsk, og forelesningene har foregått på samme språk. Jeg forstår litt, men ser ikke sammenhengen, og det er mange fremmedord. Jeg skriver en eksamen om ulikhet og marginalisering. Et veldig interessant tema. Jeg har lært litt, men det er for det meste på egenhånd i en bok som ikke har noe med pensum å gjøre.

Jeg har et lite håp om at den skriftlige eksamen skal gå greit, men det er fortsatt mye å jobbe med. Jeg sikter ikke høyt. Jeg sikter, og håper på å treffe blink, sånn akkurat. Eksamen er jo ikke alt, men jeg har lyst å føle meg god, litt god ihvertfall. God nok.

Det er bra å ha mål. Det er viktig å kunne strekke seg, gjøre noe du ikke visste du var i stand til. Hodet har godt av å ha noe konkret å tenke på. Tidligere har det gått greit med eksamenene, men da har det vert på norsk. Kanskje jeg henger meg for mye opp i språket. Mine dårlige engelsk kunnskaper spiller en faktor, men kanskje ikke så mye som jeg skal ha det til. Det finnes løsninger, jeg må bare finne de, om så bare en.

Hun så ikke hva det var. Latskap? Hun forstod seg ikke på seg selv.

Jeg kunne bare håpe. Om håpet ble virkelig, kunne det hende at jeg ikke ble glad?

Han kunne ikke forstå hva som nettopp hadde hendt. Han sprang. Løp til han falt. Der lå han og hatet verden.