Diskusjon med meg selv

Det er nok lurt å ikke ta alle mine ord for sannhet, men jeg prøver å være så ærlig som mulig. Så lenge jeg føler det er godt, så gjør jeg det. Samtidig har jeg mine stunder jeg også, der jeg velger å gjøre noe fordi det tjener til mitt beste (tror jeg).

Jeg hadde en liten diskusjon med meg selv for en liten time siden, om jeg skulle publisere en film på facebook eller ikke. Jeg har foreløbig ikke gjort det. Når jeg sa til meg selv at jeg ikke turte, fordi jeg var redd for hva andre ville føle, følte jeg meg mislykket.

Så tenkte jeg: "kanskje jeg kan poste filmen på bloggen min. Det er litt mindre skremmende, og forhåpentligvis når jeg ut til noen. Jaja, det er bedre enn ingenting. Så det får jeg gjøre." Fortsatt bar jeg på følelsen av at jeg ikke var god nok.

Mens jeg satt der å diskuterte med meg selv, fikk jeg en tanke om at alt vi mennesker gjør for Gud, elsker han oss for, uansett hvordan vi velger å gjøre noe vi ønsker å gjøre - stort eller smått.

Jeg velger fortsatt å ikke publisere videoen på facebook, men vil gjerne vise den til deg.