Jeg hater verden

Livet mitt til nå har ikke vært noe særlig preget av irritasjon når jeg har vært på internett, sett på tv eller hørt på radio. Jeg har for det meste blitt lei meg, eller forvirret over urettferdighetene i verden.

Her om dagen likte jeg en side på facebook. For to dager siden ble det lagt ut en film som jeg så, og leste alle kommentarene til. Først ble jeg lei meg, så irritert.

Det foregår så mye ondskap i kommentarer og for ikke å snakke om likes. Ikke bare på facebook, men på de fleste steder der folk kan uttrykke egne meninger. Jeg har på følelsen at de fleste gjør det for moro, og ikke mener å være slem, men det er akkurat det de er, fra mitt ståsted. Er det rart hvis noen er redde for å uttrykke sine meninger, når man får "humoristiske" tilbakemeldinger som sårer?

Jeg vet at jeg gjør feil. Jeg er slem, men jeg føler at jeg tenker meg om, og prøver så godt jeg kan å ikke ha det moro på andres bekostning. Vi mennesker har nok alltid vært som dette. Formen for å henge ut folk, forandres bare, men inneholder det samme. Det får meg til å hate verden!

Selv om at denne nettsiden jeg liker på facebook er knyttet opp i mot en tv serie som snart begynner, er det jo fritt frem for personene som legger ut noe på siden til å lese hva som står i kommentarfeltet. Jeg tipper at mer enn en kommentar sårer.

Jeg har så lyst å forsvare mennesker som blir utsatt for slikt, enten det er på nettet eller ellers. Jeg har lyst, men feiger sikkert ut. Det er bare såå typisk meg..

Men jeg blir irritert. Det er mitt valg om jeg vil blande meg inn, prøve å vise hva jeg mener, og på den måten påvirke mine medmennesker. Hva skal vi ellers gjøre med det vi mener er urettferdig? Folk blir jo dømt og mobbet selv om at de ikke har gjort noe galt.

Jeg hater denne verden.

Jeg håper hatet kan forandre meg til å gjøre mer enn å føle. Nemlig å gjøre mitt for å gjøre denne verden til en bedre plass. Med et åpent hjerte der jeg viser at jeg er som dem, egoistisk og slem, men at jeg har en vilje og et håp om å kjempe imot.

Takk Hanna, for at du oppmuntrer meg til å skrive innlegg her på bloggen!