Et likt utgangspunkt

Det er så kult å møte folk som tenker dype tanker. Til nå har jeg bare møtt en. Ihvertfall bare en som har tatt i bruk kunsten å tenke på hvorfor, på den måten. Jeg tror at alle mennesker tenker hvorfor? innimellom, men aldri på den måten. Det er fascinerende. Det er spennende. Det er gøy.

Jeg har på en måte merket det helt fra starten av, at det er ett eller annet, uten å vite hvorfor. Først trodde jeg det hadde noe med utseendet å gjøre. Nå vet jeg at det er tankene våre som er grunnen. De er like, men samtidig så forskjellig. Jeg tror nysgjerrigheten i vårt indre gjør at tankene blir uttrykt likt. Jeg har følt en tilknytting nesten fra første stund. Kanskje har det med et studium å gjøre, kanskje ikke?

Det er ihvertfall sykt digg å endelig ha møtt "noen som meg". Jeg har aldri tenkt på at det faktisk er noen som meg der ute. Med den tanken blir jeg litt lykkelig. For uansett om vi blir kjent, eller som nå, blir bekjente livet ut, er det kjekt å vite om deg. Det er kult. Gud har skapt flere som meg.